Kryonikk (“cryonics“) har fått en del medieoppmerksomhet i det siste. I den forbindelse flere spurt meg hva slags nedfrysningsavtale jeg har og hvordan man går frem for å skaffe en slik avtale selv. Her er en kort redegjørelse:

Jeg har en avtale med Alcor Life Extension Foundation om nedfrysning av hele kroppen min. Dette koster 200.000 dollar. Grunnen til at det er relativt dyrt er at man før nedfrysning må gjennom betydelige operasoner for å unngå frostskader, og siden det kan være at man må ligge nedfrosset i 50 eller 100 år, eller kanskje mer, må man ha satt av nok penger til at rentene kan finansiere kontinuerlig oppbevaring. Så lenge det er renteavkastningen, og ikke selve innskuddskapitalen, som finansierer oppbevaringen på -196 grader, kan man i prinippet være nedfrosset i tusenvis av år.

Den vanligste måten å finansiere kryonikk er livsforsikring. Jeg har min nedfrysning finansiert med en livsforsikring hos Prudential. Prudential betaler ut 500.000 dollar hvis jeg dør og Alcor står som mottaker av disse pengene. Jeg har valgt 500.000 dollar selv om nedfrysningen koster “bare” 200.000 dollar fordi dette skal være nok også om 20, 30 eller 40 år, da cryonics kan være dyrere enn det er i dag, og fordi betydelig summer kan trengs for f.eks. å frakte meg i all hast fra Norge til USA. Forsikringen min opphører aldri: Prudential betaler ut 500.000 dollar uansett hvor gammel jeg er på dødstidspunktet.

Jeg betaler 12.000 kroner i året for denne forsikringen.

Det finnes imidlertid billigere alternativer. Cryonics Institute fryser ned hele kroppen din for bare 28.000 dollar, og selv om de nok er litt mindre avanseret enn Alcor, er de absolutt verdt å vurdere (se diskusjon om Cryonics Institute vs. Alcor). Når summen er såpass lav som 28.000 dollar, kan det også være å verdt å unngå problemene ved å tegne en livsforsikring (det krever f.eks. omfattende medisinsk vurdering). Et alternativ er da å betale hele summen med en gang. Det kan man gjøre ved å ta opp et lån og betale hele summen med en gang, og så betale ned på lånet over flere år, tilsvarende hvordan man gjør det med et huslån eller billån.

Dersom du ønsker å finansiere nedfrysing via forsikring, anbefaler jeg å ta kontakt med Rudi Hoffman (gå til “Quote request”). Han kan fremforhandle en kryonikkavtale med et veletablert forsikringsselskap. Han tjener litt på det. Du tjener mye på det. Hoffman er behjelpelig enten du vil benytte deg av Alcor eller Cryonics Institute.

Dersom du virkelig ønsker å bli frosset ned når du dør, så ikke vent til du blir gammel eller syk: da vil du ikke lengre kunne få tegnet en livsforsikring. Det er også viktig å gjøre de rundt deg kjent med at du ønsker å fryses ned, og skriv det gjerne ned i et testamente, slik at det – i det du dør – ikke oppstår forsinkelser fordi familiemedlemmer bestrider ønsket ditt. Dette er ditt liv, så ta grep om det og gjør det du mener er riktig.

Dersom du vil lese mer om kryonikk, er “The Technical Feasibility of Cryonics” (pdf) av Ralph Merkle et godt sted å starte.

I have reviewed Michael Huemer’s latest book, The Problem of Political Authority, for Philosophical Quarterly (Vol. 64, No. 254). The book is a defense of libertarian anarchism. I’m impressed, but not convinced.

We are all against theft, extortion, and kidnapping. But when the state does strikingly similar things, and these are called expropriation, taxation, and imprisonment, our estimations change. The state and its agents, we think, may rightfully do many things that individual citizens may not do. What gives them this privilege? This is what Michael Huemer calls ‘the problem of political authority’ and, in his view, such authority does not exist.

Huemer examines the central justifications for political authority: actual and hypothetical social contract theories, democratic theories, consequentialist theories, and theories that appeal to fairness. He argues that they all fail and seeks support for this by appealing to widely shared intuitions about when we are justified in using coercion to reach our goals. …

Jeg har anmeldt Morten Magelssens bok Menneskeverd i klinikk og politikk i nyeste utgave av Norsk filosofisk tidsskrift (nr 3-4, 2013, s. 315-17).

PROBLEMATISK MENNESKEVERD

Anmeldt av Ole Martin Moen

I Menneskeverd i klinikk og politikk tar Morten Magelssen for seg en rekke bioetiske temaer – abort, fosterdiagnostikk, assistert befruktning, eutanasi og legers reservasjonsrett – og nærmer seg disse fra et kristent ståsted, der det førende prinsippet er respekt for menneskeverd.

Boken forholder seg til bioetisk debatt, medisinsk debatt og pågående samfunnsdebatt, og henvender seg til etikere, leger og andre med interesse for bioetikk. I så måte er boken suksessfull. Den gir en lettfattelig innføring i emnene den diskuterer, og forfatteren bruker mye tid på å formulere problemstillinger klart og presist, redegjøre for rommet av mulige svar og drøfte disse systematisk. Flere argumenter som støtter forfatterens konklusjon, men som ikke holder mål, blir avvist, noe som gir boken troverdighet og tyngde som en filosofisk debattbok. …

Denne høsten har jeg diskutert to problemer innen teknologietikk på Verdibørsen på NRK P2. Den ene reportasjen handlet om cryonics, og heter “Jeg vil fryses ned når jeg dør”. Den andre handlet om hvorvidt vi bør bruke medisinsk teknologi til å bli mer moralske, og heter “Må vi forbedre vår moral?” Klikk for å lytte!

Morgenbladet har intervjuet meg om doktoravhandlingen min (klikk på bildet for å lese hele intervjuet). Journalist Alfred Fidjestøl og jeg diskuterer hedonismens forhold til mye forskjellig, deriblant egoisme, språkfilosofi, rusmidler, miljø, sex, dyreveldferd og liberalisme.

En psykolog ved NTNU har kritisert meg i innlegget “Ole Martin Moens tre nydelige feil”.

Jeg svarer ham i “Filosofi, psykologi og hovmod”.

My article on prostitution, titled “Is Prostitution Harmful?”  (PDF), has now been published (Open Access) by Journal of Medical Ethics. Here’s the abstract:

A common argument against prostitution states that selling sex is harmful because it involves selling something deeply personal and emotional. More and more of us, however, believe that sexual encounters need not be deeply personal and emotional in order to be acceptable—we believe in the acceptability of casual sex. In this paper I argue that if casual sex is acceptable, then we have few or no reasons to reject prostitution. I do so by first examining nine influential arguments to the contrary. These arguments purport to pin down the alleged additional harm brought about by prostitution (compared to just casual sex) by appealing to various aspects of its practice, such as its psychology, physiology, economics and social meaning. For each argument I explain why it is unconvincing. I then weight the costs against the benefits of prostitution, and argue that, in sum, prostitution is no more harmful than a long line of occupations that we commonly accept without hesitation.

Three peer reviewed commentary articles, by Scott A. Anderson, Rosalind McDougall, and Anna Westin, have now been published. I reply to Anderson and McDougall here, and Westin here.

The article has generated some online debate. Most interesting is series of three blogposts (part 1, part2, part 3) by legal scholar John Danahar (Keele), who discusses my argument in great detail. Here’s a story at BioEdge.

Click on it to view my dissertation as a .pdf.

I recently wrote a blog post for the Oxford Practical Ethics Blog titled “Don’t give money to beggars.” A more elaborate version of that blog post is forthcoming in Think (Cambridge University Press).

I have sometimes given money to beggars. On cold autumn days, when a homeless man has seemed to be in need of some money to buy food or a cup of coffee, I have occasionally dropped him a few coins. Those coins, I have thought, mean much more to him than they do to me, and giving is a nice thing to do. Upon reflection, however, I have come to change my mind, and now I don’t give money to beggars. Let me explain why.